Litt trist

I går kveld da jeg kom hjem fra stallen (der vi ikke har dekning) så jeg at Hans Jørgen hadde ringt meg. Jeg ringte opp igjen og da snakket vi litt om løst og fast først. Midt i samtalen fortalte han at han hadde fått en trist beskjed av faren sin. Jeg tenkte først at det gjaldt mormoren hans som er på pleiehjem, men det var det heldigvis ikke.
Xavi (familie hunden) skulle avlives!
Xavi er en islandsk gjetehund. Han er kjempe snill og veldig sosial (bjeffer litt mye innimellom). Nå skal altså han forlate denne jorden. Grunnen var ødelagte hofter :(

Synes det hele er kjempe trist. Fikk meg til å tenke tilbake på Vidal og Max som begge forlot meg i 2002. Vidal ble såvidt 8 år gammel. Max fikk leve til han ble nærmere 12 år. Vidal hadde ødelagte forbein og Max slet med leddene som schäfere ofte gjør. Skal ta historien om Vidal og meg en annen gang, blir uendelig trist bare av å tenke på det.

Det eneste lyspunktet i historien er at Xavi har hatt et helt vanvittig godt liv! En familie som forguder han, et kjempe område med eget hus som han fikk farte rundt i, skogen rett utenfor døra og mye kjærlighet..